Oktoberskatter.

En ukes tid med kalde netter har fått fram de vakreste høstfarger. På en fin oktoberdag som i dag er det mange spennende motiv i hagen.

En tur i hagen nå er som en spennende skattejakt.

Herlig høstfarge på sedumen i det lille hypertufakaret.

Flere av art-dahliaene står fremdeles med friske blader og vakre blomster. Det var flere vakre varianter i frøblandingen jeg sådde i vår. Det blir spennende å se hvor store knollene har blitt i løpet av sommeren.

Ildblomkarsen klatrer i kongeliljen som strekker frøkapslene sine flott mot høsthimmelen.
Høstormedruen tegner seg også flott mot den blågrå himmelen.

To utgaver av roser på samme rosebusk. Hver av dem spennende og vakker på sin spesielle måte.

Og når kronbladene forlengst er borte, kommer nye former og farger fram. Riktig vakkert det også.





Nype av "edel årgang". Virkelig små kunstverk.

Disse bregnene var riktig tøffe med de grønne og brune tegningene.

Og er ikke lyngblomstene nydelige nå en kommer tett innpå?



Alliumfrø er lett å plukke og så selv. Har plukket en hel del. Men jeg lar noen stå igjen. Synes de er riktig stilige.

Og rogna har også vært svært generøs denne høsten. Selv om fuglene har spist flittig, er det fremdeles bær igjen på treet.

Men i dag var det først og fremst de vakre formene det tegnet mot himmelen som fanget oppmerksomheten min.

Etter alt gråværet vi har hatt i høst, er det også deilig å se skyfri, blå himmel.

Store små gleder

Mye vann har falt over Bergen siden sist jeg skrev noe her; - og i dagtidlig måtte jeg skrape is av bilen. Det er oktober.

Fremdeles finnes stilige motiv i hagen.

Noen som kan se hva dette er?

Nå er alle tomatene plukket. En god del av tomatene ble omsider røde, og jeg spiste i en periode 10-15 småtomater nesten hver dag. Alle de grønne tomatene, i alt ca. 6 kg, er nå plukket og kokt til deilig marmelade.

Forresten ikke alle. Jeg plukket ut noen av de største og laget "fried green tomatoes" for første gang. Det var ganske godt, men svarte vel ikke helt til det jeg hadde forestilt meg etter inntrykket jeg hadde fra filmen med samme tittel.

På grunn av den våte ettersommeren og høsten har jeg ikke fått samlet så mye frø som jeg hadde håpet. Litt har det nå likevel blitt.

Til min store glede ser jeg at blodbegerne har en hel del store frøballonger. De skal få henge enda en stund, men det skal ikke bli mangel på blodbegerfrø til neste sesong.

En annen stor liten glede akkurat nå er at en Primula mollis jeg sådde i vår, nå blomstrer for første gang. Bladene ligner mest på cortusa-blader, men blomstene ligner primula-blomster.