onsdag 8. desember 2010

Det går mot jul.

Jeg har laget årets første advent-, og juledekorasjoner. Veldig tidlig for meg å være, men jeg måtte lage dem allerede nå fordi jeg var en av dem som hadde lovet å vise noen pynteidéer til hagelagets førjulsmøte.

På forhånd hadde jeg tittet litt i et par blomsterbutikker og plukket opp idéen til den høye vasen med eføy og rød pynt i en av disse.

Vasen er bl.a. fylt med røde kuler og glitter. Eføyplanten er tatt ut av potten og puttet i en liten plastpose før jeg plasserte den i vasen.

Amaryllisen har fått selskap av røde kvister av sibirkornell og en rød julekule.

I skoskapet i kjelleren hadde jeg et par barnestøvler som ikke var i bruk lenger. Disse sprayet jeg med gullspray. Hjertekransen kjøpte jeg på Plantasjen og frisket den litt opp med greiner av rød sibirkornell. Rosene står i et glass med vann oppi den ene støvelen.

Jeg må nok fornye rosene en gang eller to før jul, og jeg har en ny amaryllis "på gang" som jeg regner med vil stå i blomst til jul. Slik regner jeg med å få dekorasjonene til å vare lenge nok.

onsdag 10. november 2010

"Eg lyt finna på noko gale"

Da jeg gikk av som leder av vårt lokale hagelag mandag kveld, overrasket min kjære hagevenn, Elly Prestegård, meg med en vakker tale og et strålende vakkert bilde av "Høstens Gudinne".
Elly er billedkunstner og bildet tok hun for et par år siden i sin egen hage etter at hun først hadde skapt gudinnen ikledd blomster og høstløv i vidunderlige farger.

Tenkt, nå har jeg mitt eget eksemplar av det flotte bildet som jeg egentlig har ønskt meg helt fra første gang jeg så det.
Jeg ble både overrasket og inderlig glad da jeg fikk bildet, og jeg fryder meg hver gang jeg ser min kjære høstgudinne.

Jeg har virkelig litt av den følelsen jeg tror Olav H. Hauge skriver om i diktet

"Eg lyt finna på noko gale"
Gleda vart for stor,
kjelen held på og syd yver,
eine vektarmen peikar til himmels!
Eg lyt finna på noko gale,
slå kaldt vatn på kjelen,
hengja ein stein på vekti,
hogga den største furua eg har.

Jeg er så glad, så glad! Takk, kjære Elly!

onsdag 22. september 2010

September i Ramshagen

Det første sløret av høst er i ferd med å legge seg over hagen. På gråværsdager føles det høstlig, men når skydekket åpner seg og solen skinner, kan jeg kjenne og se at sommeren bare såvidt har rukket å gjemme seg under høstsløret. Det er fremdeles mye som blomstrer, og det er deilig å vandre i hagen innimellom regnbygene. Sist helg tok jeg kamera med meg på en liten hagevandring. Sibirkornellen har fått nydelige røde blader og greiner. Høstormedruen har nettopp startet blomstringen. De lange, mørke blomsterstrødde stilkene lyser skikkelig opp i hagen. De er staselige på avstand og hver lille blomst langs stilken er et lekkert, yndig lite smykke.Høstfloksen har blomstret en stund og er over sin første ungdom. De mørke bladene til høstormedruen fremhever den gule solhattens intense fargestråler. Stien opp fra nederste del av hagen er omkranset av bl.a. rosa og hvit blomstrende lyng, knall røde blomster på fuksiahekken, oktoberbergknapp med grønnrosa blomsterknopper.Foran huset blomstrer georginene for fullt, og prydgresset står med høye, vakre blomsteraks. En av de vinterherdige fuksiaene jeg har fått fra Inger Mari har vokst seg kjempeflott i løpet av sommeren og blomstrer for fullt. De store, lodne salviebladene er også vakre å se på. Forhåpentligvis klarer jeg å overvintre disse slik at de kan blomstre neste sommer.Disse flotte røde Rudbeckia 'Cherry Brandy' sådde jeg for første gang i fjor. De blir ganske sikkert et årvisst innslag i høsthagen min. Jeg regner dem som ettårige, og sår nye hvert år, men opplevde også at noen overlevde sist vinter og kom flott igjen dette året.Dette røde prydgresset husker jeg ikke navnet på nå. Det overvintret i potten ute og har fått en praktfull farge denne sommeren. Tricyrtis hirta blomstrer noe seinere i år enn tidligere år, men den er like vakker som alltid, og ganske spesiell.
Høstanemonene står også store og flotte nå. Det er en vakker høstblomst.Blodbegerne har blitt ordentlig store i år. Inni blomstersøylen til høyre for den hvite stolpen skjuler det seg et pilestativ som jeg laget på pileflettekurset i vår.Oppetter terrassesøylen vokser også blodbeger. Her deler den plass med en blåblomstrende Aconitum hemsleyanum. De kler hverandre godt.Geranium 'Rosemoor' har startet en aldri så liten høstblomstring. Jeg klippet den ned etter første blomstringen og nå kommer den altså med litt nye blomster.Jeg er sååå fornøyd med hvordan vrihasselen tar seg ut nå etter at jeg renset bort alle de nederste smågreinene. Og dette er min lille kjøkkenhage. En firkantet, svart murerbalje med plukksalat og dill. - Ja, og så har jeg ruccolasalat i en annen murerbalje. I pottene er noen av krydderurtene mine. - Og så er det "min manns" røde begonia i den andre murerbaljen. Denne Fuchsia magellanica 'Versicolor' frøs helt ned til jorden sist vinter, men den har i løpet av sommer vokst seg stor, fyldig og fin. Den blomstrer fint nå og kommer nok til å fortsette med det helt til frosten kommer.
Nordveggen av huset er stort sett fylt med fuksia. Blomstringen kom seint i gang i år, men nå blomstrer det fint. I de grønne brettene står potter med delte aurikler. Det begynner å bli en del fine/interessante nå etter hvert, og det er virkelig en nytelse å se blomstringen hver sommer.
Den fine, mørkegule Begoniaen 'Sy-Anna' har også fått sin plass på "fuksia-veggen".Jeg avslutter den septemberturen med fuksiaen 'Marinka' sine skjønne røde blomster. Det enkle kan mange ganger være det vakreste.

tirsdag 14. september 2010

Luften fyltes av koriander-duft.

Tirsdag 14.september kl. 20.48:
Haglet hamrer intenst mot vindusrutene og jeg tenker "Hjelp! Stakkars blomstene som står ute og får slik juling!".
Jeg kan knapt tro mine egne ører, tenker det kan ikke være sant, og går til terassedøren for å se om det virkelig er slik det høres ut. Og ja, - haglene er godt synlige på terassegulvet.

Jeg skynder meg og finner fram fotoapparatet og åpner terassedøren for å ta bilde. Idet jeg stikker hodet ut gjennom den åpne døren, kjenner jeg en intens, spennende og velkjent duft, - koriander!
Den stakkars korianderen som står og blomstrer på urtehylla ute på terassen er nok i sjokktilstand etter all den iskalde julingen. De grønne cherrytomatene står heldigvis like fine, - enn så lenge. Det er høst!!

onsdag 1. september 2010

Bukett på trappen.

Er det Susanne som har vært på besøk, tro?
Jeg vet ikke. Men i kveld fant min mann en deilig bukett med diverse markblomster, røsslyng, gress og strå på trappen da han kom hjem fra en kjøretur.

Noen har vært her og lagt blomsterbuketten på trappen i løpet av de 2 timene han var borte.
Jeg har vært hjemme hele kvelden, men har dessverre ikke registrert at jeg har hatt besøk.

(I tilfelle noen skulle komme på den tanken at det kanskje er gubben som spiller meg et puss, kan jeg forsikre at jeg så at han ikke hadde noen blomster i hånda da han kom ned trappen til huset.)

Enten må jeg ha blitt populær hos flere, eller så har Susanne vært på ny visitt. Kanskje har hun vært i følge med en voksen som har sagt at hun ikke skulle ringe på døren, men bare legge blomstene på trappen?
Jeg håper det er Susanne som har vært her. Jeg håper også at hun kommer tilbake en annen gang. - Og da håper jeg hun ringer på døren slik at jeg får møte henne igjen.

mandag 30. august 2010

Fordi du elsker blomster.

Det ringer på døren. Jeg åpner og der står en liten jente jeg ikke har sett før. Hun er 6-7 år og har skolesekk på ryggen.
I hånden har hun en liten rosa nellikblomst som hun rekker meg og sier "Denne er til deg fordi du elsker blomster."
Jeg takker pent og spør om hun også er glad i blomster. Hun lyser opp og sier: "Ja, jeg også elsker blomster", og omfavner meg spontant sånn ca i lårhøyde (hun når ikke høyere opp) og gir meg en god klem. Jeg sier "tusen takk, så snill du er!"
- Jeg heter Susanne, sier hun da, - hva heter du?
- Jeg heter Bjørg, svarer jeg.
Hun går opp trappene mot veien, vinker smilende og sier "Ha det, Bjørg".
- Ha det, Susanne, svarer jeg, og tusen takk for den fine blomsten.
Jeg går inn og titter ut gjennom stuevinduet. Susanne begynner å gå bortover veien, men ombestemmer seg nesten med det samme, og kommer tilbake. Hun stopper og plukker en liten gul blomst fra veikanten og kommer deretter ned trappene til huset vårt igjen.
Jeg regner med at hun kommer tilbake og ringer på igjen, men sekundene går uten at det ringer på døren.
Jeg er på veg til å gå ut og se etter henne, da jeg ser at gatedøren forsiktig blir åpnet på gløtt, og Susanne titter inn med et søkende "hallo". I hånden har hun to blomster, den lille gule fra veikanten og en hvit begoniablomst. Hun rekker meg blomstene og sier med myk og omsorgsfull stemme "Vær så god. Jeg reddet denne hvite blomsten for deg. Den hadde falt ned på veien, men jeg reddet den." Jeg tar imot og takker for at hun reddet den hvite og for at hun gir meg de fine blomstene, og nå er det meg som må gi henne en klem. Med et nydelig smil sier hun "Ha det, Bjørg" og går glad og fornøyd opp trappen til veien.
Det hele var en overraskende og vakker opplevelse, - et yndig smykke å gjemme i livets smykkeskrin. Takk Susanne! - Håper vi snakkes igjen.

onsdag 11. august 2010

To som ble med hjem.

Var en tur innom Sotra Hagesenter. Som vanlig var det mye spennende planter der.
Jeg har egentlig mer enn nok planter, men man drar ikke til dette hagesenteret uten å ta en skikkelig runde i staudeavdelingen. Det var litt av hvert som kunne friste der, men det var først da jeg fikk øye på den litt rufsete kjempekragen at jeg følte meg skikkelig fristet. Jeg har mer enn nok kjempekrage i hagen fra før, men denne, 'Old Court Variety', var virkelig annerledes, hadde liksom sin helt spesielle sjarm.
Men... jeg tenkte på at kjempekrage er en plante som liksom alltid gjør for mye av seg, og som man ender opp med å spa opp og kaste store klumper av.... så jeg motstod fristelsen og reiste tomhendt hjem igjen.
Mandag morgen skulle jeg tilbake til Sotra Hagesenter for å hente noen planter som jeg hadde hatt på helgens fuksiautstilling. Den rufsete kjempekragen hadde dukket opp i tankene mine flere ganger i løpet av helgen, og jeg fant etterhvert flere gode argument for å ta en slik med hjem: 1) den var sååå sjarmerende - 2) jeg har ikke sett maken noe sted - 3) jeg kan jo ha den i en stor potte slik at den ikke lager problem i noe bed - 4) den kan bli en uvanlig og artig plante å ha på hagelagets plantemarked når den etter hvert må deles opp - osv. ... Greitt! "Synes jeg den er like sjarmerende når jeg ser den igjen mandag, kjøper jeg den." ... Og den var akkurat så sjarmerende som jeg husket den, og jeg kjøpte den.
Men mandag la jeg merke til enda en spesiell sjarmør. Echinacea purpurea 'Green Envy'. Lekker!!! Prisen var også lekker, 145 kroner. - "Og ikke har jeg plass til flere planter heller..." Jeg slo det fra meg, - gikk forbi.
Så - på vei inn til kassen møtte jeg Magnus. Jeg fortalte ham begeistret om "rufsekragen" som jeg hadde funnet, hvorpå han spurte om jeg hadde sett den flotte grønne Echinaceaen.
-- Og mer skulle det ikke til, der og da. Jeg ombestemte meg og gikk sporenstreks bort og plukket med meg et eksemplar av den grønne også. Jeg vet ikke hvor jeg skal plante den, så den blir vel plantet i potte den også. Men fy søren så tøff den er!

lørdag 31. juli 2010

Det går framover, men sommeren går fortere.

Det er nesten ikke til å tro. Tenk, nå synger juli på aller siste verset. Alt i alt har det vært en god sommer så langt, men ukene går så altfor fort.

Jeg har omsider fått fikset opp igjen hagen der den ble gravet opp sist vinter. Bildet viser øvre del av steinbedet. Her har jeg fått på plass steiner og jord, og plantet en del stauder som har hatt stående i påvente av ledig plass til å plante på. Det er meconopsis, div. primula, scabiosa, corthusa, div. iris. Har t.o.m. fremdeles litt ledig plass. De hvite kongslysene står forresten flott og blomstrer rikelig denne sommeren.


Etter å ha sett hvor godt den lilla meconopsisen trivdes i skråningen ved siden av kjellertrappen, har jeg fjernet en del busker og laget bed i en stor del av den skråningen også. Der har jeg i tillegg til å plante flere meconopsis av forskjellige varianter, også funnet plass til flere andre stauder jeg hadde stående i potter.

Jeg fjernet også de nederste greinene på den store vrihasselen og en høy søyletuja som står der, og som med et trylleslag fikk jeg plutselig plass til mange nye stauder. Selv om denne siden av huset ligger i skyggen morgen/formiddag, har jeg bestemt med for å prøve et lite sandbed der. Det er ganske lunt og har bra drenering. Etter å ha startet sandbedet, kom jeg til å tenke på alt løvet som vil falle fra vrihasselen når høsten kommer. Det kan jeg ikke bare la ligge nå, slik jeg har gjort tidligere, så her får jeg en ny årviss jobb/utfordring. Men det er deilig å få litt mer planteplass. (Har rikelig med planter som venter på et skikkelig sted å bo.)

Det er mye annet også å glede seg over i hagen nå. Store, staselige Primula waltonii blomstrer flott og lenge. Carex f. "Auburn" overvintret og står nå flott og gylden med sine små "aks". Den skal jeg i alle fall samle frø fra.














Crocosmia er også i starten av sin blomstring. Ikke minst den røde "Lucifer" synes jeg er flott.

Et annet sted er det Buskenellik og Allium cernuum som bolter seg i et rosenrødt blomstrervell. De leker så godt sammen.










Begonia "Sy-Anna" skinner mot deg, gul og vakker.
Fløyelstjæreblomst/Lychnis coronaria lyser virkelig opp. Den er en av mine må-ha-planter, og sørger selv for å være til stede i hagen år etter år. Ære være den for det.

En annen raring som dukket opp her en dag, er denne soppen. Jeg har ingen aning hva slags sopp det er, men kvittet meg med den straks den var foreviget.

søndag 20. juni 2010

Jeg har fått en nye hagevenn.


















Deilig dag i hagen. Luket, støttet opp planter, fikset bed og styrte og stelte hele ettermiddagen.

Når en er langt på "etterskudd" med hagingen slik jeg er nå, er det deilig å kunne hage en hel ettermiddag. Får en følelse av at det går framover, at det ennå er håp om at jeg kan rekke over alt jeg har på listen, før sommeren er over.

Der jeg har luket tidligere i vår, er ugresset nå på vei tilbake i full fart. Der jeg ennå ikke har fått tatt den store vårlukingen (ja, jeg har også slike bed, selv om vi nå har passert midten av juni) er det i ferd med å gro skikkelig til. Der har jeg en kjempejobb som jeg håper å få gjort unna med det aller første. Tiden strekker liksom ikke til og ugresset har tydeligvis både mer energi og større fart enn det jeg har.

Ett gode med å være sent ute med lukingen er at da finner jeg mange spennende selvsådde små planter. Noen er det selvsagt så rikelig av, at de bare må lukes vekk, men andre er mer spesielle og verd å ta vare på.




Når en driver og pusler i hagen, er det også koselig å få selskap, enten det er av noen som hjelper til eller noen
som bare rusler rundt i nærheten, som f.eks. en rødstrupe eller en hvit katt. Det er alltid enten eller, - aldri både og; - med katten og rødstrupen, mener jeg. Kanskje ikke så rart, det.

Den hvite katten synes å ha adoptert hagen vår. Den er blitt min nye hagevenn. Om vinteren kan den sitte i timevis nær fuglemateren. Nå er det ikke fugler ved fuglemateren lenger, så hva den egentlig driver med nå, vet jeg ikke. Men den er stadig på vei til eller fra et eller annet, eller den bare sitter der når jeg kommer ut i hagen. Jeg aner ikke hvem som eier den, men jeg er sikker på at den bor i nærheten et sted.
Nå har jeg i alle fall foreviget den i et bilde.



Selv om det er mye ugress mange steder i hagen, er det mye annet som er fint å se på også. På slutten av dagen i dag, tok jeg kamera med meg på en liten runde i hagen. Alle bildene her har jeg tatt i dag lørdag.
Når jeg klarer å lukke øynene for alt ugresset og stenge av tanken om alt jeg skulle ha gjort, er det mye fint og hyggelig å glede seg over.
Bl.a. oppdaget jeg i dag at Verbena bonariensis har overlevd vinteren og kommer igjen nå. Det var en gledelig overraskelse, for jeg har ikke fått sådd noen ny til i år. Det at den også var i den samme skråningen som den lilla Meconopsisen har vokst seg så stor og fin, tar jeg også som et signal på at den skråningen er godt brukbar som bed. Jeg har tidligere sett på den skråningen som altfor karrig og kaldt der om vinteren, men nå tror jeg den egentlig egner seg godt for mange planter. Det er en del sol der, og ikke minst - med tanke på overvintring - det er ganske god drenering der. Nå vil jeg plante en del av de nye Meconopsisene mine der i håp om at det blir et godt sted for dem.

søndag 6. juni 2010

Travle junidager.

Etter at hagelagets plantemarked nå er unnagjort, kan jeg konsentrere meg om hagen min i stedet for vanning, stell og omplanting av alle plantene til markedet. Slik så det ut utenfor huset siste kvelden før plantemarkedet. Og dette er bare en del av det jeg hadde stående hos meg. Jammen var det godt å bli kvitt en del av alt dette!

Alle overvintrerne i planterommet er nå båret ut og står til akklimatisering på nordsiden av huset. Mange av pellisene var godt i gang med blomstringen allerede før de kom utendørs, bl.a. disse to:

Det er herlig endelig å komme i gang med "repareringen" av bedene som ble ødelagt av gravearbeidet sist vinter. Det er en del arbeid som må gjøres der, men jeg lager samtidig plass til flere planter. Og det er godt, for jeg har mange, mange stauder som jeg har sådd og som jeg svært gjerne vil ha plass til i hagen.

I forfjor sådde jeg bl.a. Meconopsis 'Hensol Violet', og nå blomstrer den første av disse. Et vidunderlig syn!
I bedet jeg fikset opp i dag plantet jeg bl.a. enda en Mec. 'Hensol Violet' og en Mec. grandis. Enda har jeg mange meconopsis, mange av dem monocarpe, som jeg må finne plass til. (Aner enda ikke hvor, men det blir nok en råd.) Jeg har også en del forskjellige primula som jeg håper å lage plass til. Her trengs det nok mer bed; - altså blir det mer å luke og stelle. Ja, ja... bare tiden strekker til, har jeg ingenting imot det.
Tar også med et bilde av det største blikkfanget i hagen min nå om dagen, en 2-3 meter høy Pieris som lyser flammerødt lang vei. Den er praktfull akkurat nå.