Nå blomstrer den!

Se så stor jeg har blitt!
Den er ikke bare blitt mye større, nå har den fått vakre blomster også, corydalisen som tittet fram fra sitt vinterhjem under den flate stenen for bare 2 uker siden.  Corydalis solida 'Frodo' er navnet på denne lekre saken.

Våren er i anmarsj, det er en fryd å se hvordan spirer spretter opp av jorden og små bladknopper svulmer på greiner og kvister.  Jeg gjør stadig nye observasjoner i potter og bed.  Dagens "største" oppdagelse var to spirer av Trillium cuneatum som strekker seg opp av jorden i to potter.  Jeg har lenge ønsket meg Trillium i hagen, så nå håper jeg at jeg klarer å finne et sted der de vil trives, så de snart kan få komme ut av pottestadiet.

Og så ser jeg at de hvite primulene fra Molde kommer fint opp igjen i år også.  Foreløpig er det bare små spirer, men de får så utrolig vakre blomster! Primula sieboldi har ofte blondelignende kronblad, og akkurat disse eksemplarene som jeg fikk hos Anne Lise Solli i Molde har virkelig blonde-kronblad.

Ellers gleder jeg meg over blomstrende krokus, minipåskeliljer, Helleborus, rød lungeurt, vårkjærminne, iris, blåveis, - og japanpierisen står allerede med mengder av hvite blomster.

Det er ikke bare småmeconopsisene i "barnehagen" som spirer og vokser nå.  De fleste av de "voksne" meconopsisene rundtom i bedene, titter også fram.  Forhåpentligvis blir de enda større i år enn i fjor.

Den andre lyse Helleborusen blomstrer også nå.  Den er så lys og lekker.
Den har sådd seg selv både i fjor og året før, så er jeg heldig, kan jeg med årene få flere av dette slaget.

Titt titt, her kommer jeg

Nå titter de fram over alt.  Herlige små Corydalisspirer titter fram fra sitt gjemmested under en flat stein i sandbedet.  Titt titt, her kommer jeg...

En annen Corydalis har allerede begynt å "breie seg", den gikk aldri helt under jorden selv om vinteren var våt og kald.

Arum maculatum har forlengst foldet ut sitt første nye, skinnende blad.
Jeg kjenner ikke noe norsk navn på denne planten.

Den lille blå irisen i steinbedet er alltid tidlig ute, og nå står den i full blomst og stråler om kapp med lilla krokus.  Gule krokus har en tendens til å forsvinne etter et år eller to har hos meg. Det hvite varer heller ikke særlig lenge.  Vet ikke om andre opplever det samme, men slik er det i alle fall i hagen min.

Vårlyngen har også begynt å vise farger.  Rosa og hvite blomster lyser av frisk optimisme. Den tror også på våren, - våger den, så våger jeg også tro på våren selv om vi nyss hadde frost og snø.

Snøklokkene har selvsagt blomstret lenge allerede.  Nederst i hagen har også disse hvite små løkblomstene stått i fullt flor et par uker.

I barnehagen (isoporkassene) på terassen utenfor underetasjen titter småbarnae opp av jorden.  Den ene kassen er fylt med Meconopsis-barn som jeg sådde forrige vinter.  Inntil for en uke siden var det bare svart jord og små visne fjorårsblader i kassen. Når er det snart 20 små Meconopsis-topper som  strekker seg fram fra den svarte jorden, og det kommer flere dag for dag.

I kassen ved siden av står små grønne Kosakkveronica-topper på rekke og rad.
Små akeleie-barn vokser fram med fryd og gammen og og den ene primulaen etter den andre titter opp av pottene sine.  Et par har forresten stått med gule blomstre i lengre tid allerede.

I bedene står selvsagt kuleprimulaene med svulmende blomsterknopper nede i bladskuddene og et par Primula mollis i et annet bed har allerede fått fine, lodne blader.

Alle auriklene står nyfriserte i pottene sine og venter på videre, godt vårstell.  De ser litt medtatt ut etter et langt og tørt vinteropphold i ly for regn og snø, men med godt stell nå framover, blir de nok til fine, frodige planter igjen.  Gleder meg!