mandag 30. august 2010

Fordi du elsker blomster.

Det ringer på døren. Jeg åpner og der står en liten jente jeg ikke har sett før. Hun er 6-7 år og har skolesekk på ryggen.
I hånden har hun en liten rosa nellikblomst som hun rekker meg og sier "Denne er til deg fordi du elsker blomster."
Jeg takker pent og spør om hun også er glad i blomster. Hun lyser opp og sier: "Ja, jeg også elsker blomster", og omfavner meg spontant sånn ca i lårhøyde (hun når ikke høyere opp) og gir meg en god klem. Jeg sier "tusen takk, så snill du er!"
- Jeg heter Susanne, sier hun da, - hva heter du?
- Jeg heter Bjørg, svarer jeg.
Hun går opp trappene mot veien, vinker smilende og sier "Ha det, Bjørg".
- Ha det, Susanne, svarer jeg, og tusen takk for den fine blomsten.
Jeg går inn og titter ut gjennom stuevinduet. Susanne begynner å gå bortover veien, men ombestemmer seg nesten med det samme, og kommer tilbake. Hun stopper og plukker en liten gul blomst fra veikanten og kommer deretter ned trappene til huset vårt igjen.
Jeg regner med at hun kommer tilbake og ringer på igjen, men sekundene går uten at det ringer på døren.
Jeg er på veg til å gå ut og se etter henne, da jeg ser at gatedøren forsiktig blir åpnet på gløtt, og Susanne titter inn med et søkende "hallo". I hånden har hun to blomster, den lille gule fra veikanten og en hvit begoniablomst. Hun rekker meg blomstene og sier med myk og omsorgsfull stemme "Vær så god. Jeg reddet denne hvite blomsten for deg. Den hadde falt ned på veien, men jeg reddet den." Jeg tar imot og takker for at hun reddet den hvite og for at hun gir meg de fine blomstene, og nå er det meg som må gi henne en klem. Med et nydelig smil sier hun "Ha det, Bjørg" og går glad og fornøyd opp trappen til veien.
Det hele var en overraskende og vakker opplevelse, - et yndig smykke å gjemme i livets smykkeskrin. Takk Susanne! - Håper vi snakkes igjen.

onsdag 11. august 2010

To som ble med hjem.

Var en tur innom Sotra Hagesenter. Som vanlig var det mye spennende planter der.
Jeg har egentlig mer enn nok planter, men man drar ikke til dette hagesenteret uten å ta en skikkelig runde i staudeavdelingen. Det var litt av hvert som kunne friste der, men det var først da jeg fikk øye på den litt rufsete kjempekragen at jeg følte meg skikkelig fristet. Jeg har mer enn nok kjempekrage i hagen fra før, men denne, 'Old Court Variety', var virkelig annerledes, hadde liksom sin helt spesielle sjarm.
Men... jeg tenkte på at kjempekrage er en plante som liksom alltid gjør for mye av seg, og som man ender opp med å spa opp og kaste store klumper av.... så jeg motstod fristelsen og reiste tomhendt hjem igjen.
Mandag morgen skulle jeg tilbake til Sotra Hagesenter for å hente noen planter som jeg hadde hatt på helgens fuksiautstilling. Den rufsete kjempekragen hadde dukket opp i tankene mine flere ganger i løpet av helgen, og jeg fant etterhvert flere gode argument for å ta en slik med hjem: 1) den var sååå sjarmerende - 2) jeg har ikke sett maken noe sted - 3) jeg kan jo ha den i en stor potte slik at den ikke lager problem i noe bed - 4) den kan bli en uvanlig og artig plante å ha på hagelagets plantemarked når den etter hvert må deles opp - osv. ... Greitt! "Synes jeg den er like sjarmerende når jeg ser den igjen mandag, kjøper jeg den." ... Og den var akkurat så sjarmerende som jeg husket den, og jeg kjøpte den.
Men mandag la jeg merke til enda en spesiell sjarmør. Echinacea purpurea 'Green Envy'. Lekker!!! Prisen var også lekker, 145 kroner. - "Og ikke har jeg plass til flere planter heller..." Jeg slo det fra meg, - gikk forbi.
Så - på vei inn til kassen møtte jeg Magnus. Jeg fortalte ham begeistret om "rufsekragen" som jeg hadde funnet, hvorpå han spurte om jeg hadde sett den flotte grønne Echinaceaen.
-- Og mer skulle det ikke til, der og da. Jeg ombestemte meg og gikk sporenstreks bort og plukket med meg et eksemplar av den grønne også. Jeg vet ikke hvor jeg skal plante den, så den blir vel plantet i potte den også. Men fy søren så tøff den er!