Hersens drivhus!

Kjøpte for noen uker siden et lite, akkurat passe stort for meg, flatpakket drivhus hos Plantasjen.
I dag var endelig dagen kommet da jeg med hjelp fra husbonden skulle starte monteringen.  Regnet med at vi sikkert ville bruke hele dagen på å sette det sammen, og startet med godt pågangsmot.  Først satte vi sammen rammen. Det gikk i grunnen ganske greitt.  Så sa bruksanvisningen av vi skulle starte med bakveggen, - og vi startet med bakveggen.  - Og vi jobbet med bakveggen, - fikk store deler av den sammen - skulle sette mer sammen.... - og laget sprik i det vi hadde fått sammen.... - og fikk ikke platen skikkelig inn i sporet ...  Vår gode nabo kom over for å hjelpe å holde litt et øyeblikk.... To timer senere ....  - vår gode nabo er fremdeles her .. - det samme er en av sønnene hans, - en voksen kar som er flink med "flate pakker".  ... Likevel... - av en eller annen grunn er det alltid noe som spriker der det ikke skal sprike.  .. Noe som ikke stemmer helt der det skal stemme ... ... ... ...
Nå ligger veggen der, nesten ferdig, men noe stemmer ikke helt. Jeg angrer på hele drivhuskjøpet.  Blir kvalm når jeg tenker på alt arbeidet og all tiden vi har brukt hittil, og vi er enda ikke ferdig med første veggen.  I morgen skal jeg en tur på Plantasjen i håp om at drivhuset (make til mitt) som var montert der da jeg kjøpte mitt, fremdeles står der slik at jeg kan titte på en del detaljer og forhåpentligvis få noe lyse ideer.  Vår superkjekke nabo har heldigvis sagt at han hjelper til videre.  Det er jeg selvsagt svært glad for, men samtidig kjenner jeg meg ille til mote ved tanken på at han skal måtte bruke så mye av tiden sin for at jeg skal få opp drivhuset. Ja, jeg sier måtte, for uten hans hjelp, har jeg/vi ikke håp om å få det opp.
Hadde jeg visst hva jeg gikk til da jeg kjøpte drivhuset, hadde det definitivt ikke blitt kjøpt.

Langfredag og pottevask.

En strålende langfredag!  Solskinn, 20 varmegrader, fuglesang og sommerfugler.  Mange drar opp til snøen på slike påskedager, men det kunne ikke falle meg inn.  Nei, jeg har storkost meg hjemme.  Vasket store og små plastpotter og annet "plantepø" i mange timer.  Vårrengjøring og super pottetørk.  Savnet nok den store lille vaskeassistenten min, men hun er på en annen kant av landet, så jeg måtte gjøre jobben selv denne gangen.

 Fikk tatt bilder av to nye aurikler i dag.  Dette er nr. 20. Den er ganske mørk i fargen og har en blanding av enkle og halvfylte blomster.

 Dette er aurikkel nr. 34 som også blomstrer nå.

Nede i hagen oppdaget jeg at Primula sinopurpurea hadde startet blomstringen.  Den ser ut til å trives godt der jeg plantet den i fjor.

Påskehage

"Hagepåsken" har startet fint med deilig vårvær. Jeg nyter dagen i hagen, og får gjort en masse.  I dag har jeg byttet jord på alle fuksiaene og hengt dem ut på nordveggen.  Der kan de venne seg til utelivet uten å blir solbrent.
Jeg har fått alle dahliaknollene i jorden; - de er satt til "forkultur" i to store isoporkasser.
 "Sy-Anna" og de andre begoniaene har også kommet i jord, og står til "forkultur" i potter utendørs.

Camelliaene som har stått i store potter i planterommet i vinter, har jeg nå midlertidig flyttet til et skyggefullt sted utendørs.  Regner med at de trenger en forsiktig overgang til utelivet.

Rundtom i bedene er det mye som blomstrer.  Et par Soldanella alpina som har stått i sandbedet i vinter, blomstrer nå nydelig. Jeg så denne første gang i boka "Smågodt" av Magnar Aspaker. Den er en av de søteste plantene jeg vet om.  Jeg fikk tak i frø og sådde den for et par år siden, og tenk, nå står den og blomstrer helt nydelig i min egen hage.  Jeg er ute og titter på den hver eneste dag.

En annen plante som blomstrer i sandbedet, er Corydalis solida 'Frodo'.  Den kommer fra knoller jeg fikk hos Marit F. og har også hatt sin første vinter i bedet.  Nå står den der sunn og frisk i blomstrende lykke. En lykke som jeg tar del i hver gang jeg titter på den, og det gjør jeg minst en gang hver dag.

 Auriklene står fulle av blomsterknopper, og flere blomstrer allerede.  En av de som har startet blomstringen, er denne gule.  Den har fått nr. 21.  For at jeg skal kunne identifisere plantene videre når jeg deler dem, gir jeg hver "morplante" et nummer og tar bilde av blomsten når den blomstrer første gang. Denne heter altså nr. 21.
Jeg venter spent på første blomstringen på enda 10-12 planter. 

Ser at det er gode værutsikter for morgendagen også, så alt ligger godt til rette for nok en fin påskehagedag.

Det går mot kos og kaos nok en gang.

Endelig! Denne helgen fikk jeg resten av vårløkene i jorden. Iris, krokus, tulipaner, liljer og trillium er plantet i høye firkantpotter. Foreløpig står de inne i uoppvarmet planterom. Når telen er borte, tenker jeg meg å plante dem ut i bed og store potter.

Ut på sommeren i fjor bestemte jeg meg egentlig for at jeg (nesten) ikke skulle så noe denne vinteren. Det går jo ikke an å avstå helt fra frøsåing. Som det fremgår av sålisten min er jeg nå godt i gang med en ny så-sesong og alt tyder på at det etter hvert blir sådd minst like mye som i fjor. Frøsendingene fra STA og SRGC er ikke ankommet enda, så her kommer mer.
Kjenner jeg meg selv rett, så blir det nok rikelig med både kos og kaos i Ramshagen dette året også.

Liten knopp skaper stor glede.

I dag våknet jeg til intens fuglesang utenfor vinduene. Herlig å stå opp på slik en dag. Det er snøfritt i hagen, men fremdeles en del tele i jorda. I plastpottene med plantebarna fra i fjor er jorda tint opp, og et raskt overblikk viser at det fremdeles er liv i de fleste pottene. Jeg vet at vinteren ikke er mer enn halvferdig ennå, men har de små plantene klart seg til nå, regner jeg med at de klarer resten av vinteren også. I pottene som har stått ute, men godt i ly for regnvær og snø, står fine, grønne meconopsis og prim

ula på rekke og rad i plastpottene sine.

I grusbedet under vrihasselen står soldanellaen frisk og grønn, lewisia og calceolaria biflora står også med friske grønne blad. Andre

steder titter rutelilje-, perleblomst- og krokusspirer nysgjerrig opp gjennom jorda.

Et par Buddleja stå med små grønne blader oppover greinene. Tror de bladene har vært der hele vinteren. Går ut fra at det betyr at telen ikke har tatt knekken på dem.

En corydalis petrophila som har overvintret i potte under tak utendørs, står med masse grønne blader.

Alt i alt var det mange små store gleder i dag.

Jeg gikk ut for å sjekke tilstanden i hagen, og kom inn igjen vel to timer seinere med skitne hender og jord under neglene. En herlig januardag.