Uventet morgenvisitt.

Etter å ha lagt halvvåken en god stund og lyttet til noe som hørtes ut som store vanndråper som falt på ett eller annet, gikk jeg bort til vinduet og tittet ut for å se hva som forårsaket lyden. (Jeg visste jo fra værmeldingen at det skulle være strålende Bergens-sol fra skyfri himmel idag, - ikke regndråper.)

Svaret var høyst overraskende. I et bed like ved husveggen så jeg to pinnsvin, - det ene gikk i sirkel rundt det andre, - om igjen og om igjen. Det andre pinnsvinet snudde seg hele tiden slik at det hadde snuten vendt mot det som sirklet rundt, samtidig som det laget korte, sinte pustelyder. Det var denne lyden som hørtes ut som vanndråper som traff en plastsekk eller noe lignende.
Jeg lurte først på om dette var en eller annen form for kurtisespill, men syntes etter hvert at det lignet mer på en form for strid om territorium. De var begge meget utholdende, og gikk rundt og rundt, hver på sin måte, - det ene i sirkel, det andre snurret rundt seg selv, - i bortimot en halvtime. Til slutt tuslet pinnsvinet som hadde trakket rundt i sirkel, avgårde bort fra blomsterbedet. Pinnsvinet som var igjen, satt stille en stund, så ut som det hvilte litt, før det også rolig tuslet sin vei.

Jeg stod igjen med en spennende naturopplevelse, noen koselige bilder og en håndfull fullstendig flat-trakkede Rudbeckia 'Cherry Brandy' småplanter.

I Tjorehagen for første gang.

I går besøkte jeg for første gang Tjorehagen. - Har hørt om den i mange år, men aldri vært der før nå.
Første gang jeg hørte om denne hagen var i et radioprogram for mange år siden. Det var et intervju med Olav Tjore, som i 1960 startet arbeidet med å lage hagen. Der fortalte han hvordan han, når det var fare for nattefrost, gikk ut i hagen om kvelden og la ulltepper over enkelte tidligblomstrende rododendron for å hindre at frosten skulle ødelegge blomstringen.

En av de første rododendronene jeg festet meg spesielt ved, var en fantastisk vakker busk med store blad og uvanlig store hvite blomster. Både de lekre blomstene og den elegante voksemåten gjorde det umulig å ikke legge merke til den. Det var en Rhododendron 'Loderi King George'. Så utrolig vakker!!
De ferdig utsprungne blomstene var rent kritthvite, mens en del knopper og nesten utsprungne blomster hadde et skjær av lys rosa farge. Dette er en rododendron som trives best på en litt beskyttet plass i halvskygge, akkurat slik den var plassert i Tjorehagen.

Et annet blikkfang i hagen er denne flotte steinbroen, - en nydelig bro i vakre, romantiske omgivelser.
Når en står nedenfor broen og ser oppover, et det som å se på det vakreste maleri. En får lyst å være der lenge, og prøver å fange motivet og øyeblikket i utallige bilder. Når en endelig klarer å løsrive seg, dukker det ganske snart opp nye, fantastiske motiver. Det ene etter det andre.

Tjorehagen er mest kjent for de mange og flotte rododendronene som er samlet der, men når en vandrer rundt i hagen, finner en fort mange andre spennende og flotte busker og trær også. Det er samspillet og kontrastene mellom de forskjellige vekstenes farger, struktur og voksemåte som gjør hagen så eventyrlig spennende og vakker.
Gjett om jeg var glad jeg hadde tatt med meg kamera! Riktignok småregnet det jevnt og trutt, så det var en utfordring å holde kameralinsen fri for vanndråper, men det gikk stort sett bra. Når en vandrer rundt på stiene mellom busker og trær, dukker det opp mange fine detaljer, som for eksempel dette "stokkegjerdet".

Et annet sted stod to magnoliatrær fremdeles med litt blomster. Det ene hadde lyst gule blomster som ikke var helt åpnet enda, - og var veldig vakre akkurat slik. Det andre var nesten avblomstret, men hadde fremdeles en del nydelige, rosa blomster.

Mye jobb og mange gleder.

Deilige arbeidsdager i hagen ble avsluttet med en liten fotorunde. Men før jeg kom så langt hadde jeg de siste 3-4 dagene utvidet et blomsterbed, luket og ryddet i et par andre, priklet og plantet, - og flyttet ørten potter med pelliser, engletrompeter, fuchsia og annet "potteknask" ut fra planterommet. Jeg har kost meg skikkelig, - og nå er planterommet snart tømt. (At det er rimelig kaotisk utenfor er en helt annen sak.)


Det er mye fint som blomstrer nå. Den rosablomstrende polemoniumen kom fint opp i år også. Asarina procumbens som har sådd seg selv i singelen langs husveggen blomstrer. Blomstene jeg har samlet i bildet over, viser bare et bittelite knippe av blomstringen i hagen.
Stjerneskjermene har ikke åpnet blomstene helt enda, men knoppene er skikkelig stilig på nærbilde.
Det er forresten fasinerende hvor flott mange ting blir når en bare kommer nær nok innpå dem; slik som f.eks. denne lille edderkoppen som hadde slått seg ned i en gul tulipan.

Planter med vanndråper kan gi herlige bilder. Jeg har tatt utallige bilder av denne vakre hostaen, både med og uten vanndråper. Det er like spennende hver gang. Bladene i seg selv er nydelige, og med glitrende vannperler blir det som det vakreste smykke.

Selv aldrende tulipaner blir vakre med et dryss av vannperler.

En ny "dille" på vei?

Jøss!! Så lenge siden sist jeg skrev i bloggen min! Tiden flyr. Det har vært en hektisk måned med våronn i hagen, hagemesse, barnas hagedag, plantemarked, litt prikling (har haugevis igjen) osv. osv. Har "flydd høyt" en måneds tid, men tror jeg er i ferd med å lande nå og finne tid til å nyte, - ikke bare yte.
En av gledene mine denne våren er alle de fine auriklene jeg har sådd og som blomstrer nå, mange for første gang. Mange av dem er aldeles nydelige sett med mine øyne. Jeg har dem i små potter og de har fått sin egen lille benk å stå på.

Aurikkelen øverst til høyre og neders til venstre i bildet over, blomstret for første gang i 2007. De to andre på dette bildet pluss alle på bildene under blomstret for første gang i år.

Flere av plantene har blomster med vidunderlig duft, forskjellig fra plante til plante. Jeg gleder meg til de blir store nok til å deles.
Nå må det sies at ikke alle blomstene ble like vakre. De to siste her vil jeg vel i beste fall kalle "litt lite pene", og de frister ikke til oppformering ved deling. Er likevel godt fornøyd med andelen som ble vakre.

Har sådd noen aurikler i år også, - de står som små prikleplanter ennå -, men kanskje blomstrer de neste år? Tror helt sikkert jeg kommer til å så flere neste år også, for dette er skikkelig spennende.