søndag 23. januar 2011

Liten knopp skaper stor glede.

I dag våknet jeg til intens fuglesang utenfor vinduene. Herlig å stå opp på slik en dag. Det er snøfritt i hagen, men fremdeles en del tele i jorda. I plastpottene med plantebarna fra i fjor er jorda tint opp, og et raskt overblikk viser at det fremdeles er liv i de fleste pottene. Jeg vet at vinteren ikke er mer enn halvferdig ennå, men har de små plantene klart seg til nå, regner jeg med at de klarer resten av vinteren også. I pottene som har stått ute, men godt i ly for regnvær og snø, står fine, grønne meconopsis og prim
ula på rekke og rad i plastpottene sine.

I grusbedet under vrihasselen står soldanellaen frisk og grønn, lewisia og calceolaria biflora står også med friske grønne blad. Andre
steder titter rutelilje-, perleblomst- og krokusspirer nysgjerrig opp gjennom jorda.
Et par Buddleja stå med små grønne blader oppover greinene. Tror de bladene har vært der hele vinteren. Går ut fra at det betyr at telen ikke har tatt knekken på dem.
En corydalis petrophila som har overvintret i potte under tak utendørs, står med masse grønne blader.
Alt i alt var det mange små store gleder i dag.
Jeg gikk ut for å sjekke tilstanden i hagen, og kom inn igjen vel to timer seinere med skitne hender og jord under neglene. En herlig januardag.

3 kommentarer:

  1. Jeg er ikke misunnelig, jegerikkemisunnerlig, JEGERIKKEMISUNNELIG!

    (Joda, nesten grønn av misunnelse. Dessverre er de eneste blomstene jeg ser ennå isroser...)

    SvarSlett
  2. Så er altså tiden for ukledelig spygrønn sjalusiforårsaket ansiktsfarge kommet - igjen. Og man må begynne å sortere hardt hvilke blogger man kan lese.

    En meter snø på flatmark.......

    SvarSlett
  3. Den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves ...
    Verd å vente på ....
    osv.

    SvarSlett