Sorgen og gleden de vandre tilhope

De siste dagene har overgartneren tatt seg av hagevanningen, så jeg har tatt meg fri fra den slags og heller brukt tiden til å besøke familie. I går inviterte min søster store og små fra nærmeste familie til pannekakemiddag. Vi var nærmere 20 stykker fra 4 generasjoner som møttes og spiste både pannekaker og andre godsaker, og storkoste oss i det deilige sommerværet.

Etter middagen måtte vi selvsagt en tur i blåbærlyngen. Med blå himmel, flagrende hvit vask på klesnora og mengder av store, søte blåbær, ble jeg helt hensatt til barndommens deilige sommerdager. Prøvde å fange den gode stemningen i dette bildet.

Tar også med et bilde av den flotte apeskrekken min far plantet som et bittelite tre for mange år siden. Det har vokser seg stadig større og flottere. Jeg ser det hver gang jeg besøker min søster, som bor i tunet der vi vokste opp.

I dag har vi kost oss på terrassen hos min eldste sønn og grillet sammen med barn og barnebarn. En deilig dag og deilig mat. Barnebarna badet og koste seg i nytt basseng, og det var frydefullt liv og leven.
På terrassen stod bl.a. denne blomstrende jordbærpotten. Jordbærene hadde fått ny plass i hagen og potten var fylt med hvit lobelia og kinanellik; - riktig et fint arrangement!
Midt oppi alle sommergleder dukker det stundom også opp triste hendinger.
Min onkel mistet nettopp en av sine beste venner og spurte meg om jeg kunne lage et kort med blomstermotiv og en siste hilsen som han ville sende med blomster til vennens bisettelse i dag.

Dette ble resultatet (før teksten ble skrevet på). Rosen og bladet plukket jeg i hagen, og duken de ligger på, har min tante heklet.Jeg elsker slike små oppdrag, og er ubeskjeden nok til å innrømme at jeg synes resultatet ble riktig bra.