Næh..men... helledussen!

Lørdag, plussgrader, våryr fuglekvitter, bare flekker både her og der... Det måtte bli litt utehaging i dag. I en stor del av hagen ligger fremdeles plantene dypt begravet under, nedenfra og opp: snø, grønn plastpresenning, svære hauger med jord og stein. Slik har det vært i flere uker, og nå kjenner jeg det begynner å røyne på tolmodigheten. Jeg håper inderlig at arbeidet som ble startet fordi det var lekkasje på et vannrør, nå blir gjort ferdig i en fei. Arbeidsfolka har hatt en laaang pause i påvente på at snøen skulle forsvinne. Den lille snøen vi nå har igjen, kan vel ikke være mye til hinder for å fylle igjen grøfta de gravde slik at jeg kan få terassen og hagen min tilbake. Jeg trenger terrassen NÅ! ... Håper mye er på plass før neste helg.

I dag så jeg over småplantene som har overvintrer i potter i fiskekasser og plastkorger ute. Jeg klippet vekk visne stilker og blader, og tittet etter liv i pottene. Det var da jeg så den! Blåveisen jeg kjøpte i fjor, men ikke fikk plantet i bedet fordi jeg ikke fant "rette" plasseringen til den. Jeg løftet opp potten med blåveisen for å klippe vekke visne blader, - åh...næh..men... helledussen! Der var de... vårens første blomsterknopper... Nydelige, blå perler! Etter å ha kjempet seg gjennom en iskald vestlandsvinter, står den der full av blå blomsterknopper!

Men det er ikke bare plantene som har klart seg gjennom den kalde vinteren, og som nå titter fram for å sjekke våren. Øverst på et navneskilt i en plastpotte med en liten akeleieplante satt en nyfiken liten ekling og strekte hals. Den hadde også overlevd den kalde vinteren, og var vel allerede på jakt etter noe å spise. Fysjameg! Han er helt sikkert ikke alene heller. Ukrutt forgår ikke, nei!! Dessverre!