Et sørgelig syn.

Sist helg sådde jeg blodbeger og en del primulafrø og i dag skal jeg så litt mer stauder. Er litt seinere enn vanlig med såingen dette året, men ute er det fortsatt vinter med et godt snødekke i hagen. Skjønt snødekke og snødekke fru Blom!

Som bildet viser er en stor del av hagen dekket med stein og jord. Vi har nemlig fått vannlekkasje et par-tre meter fra husveggen. Rørlegger i samråd med forsikringsselskap besluttet at beste løsning blir å legge nye rør i en ny grøft. Hagen er bratt, så alt måtte graves opp for hånd. Status pr. i dag er flere meter DYP grøft og hauger med stein og jord "all over".

Heldigvis har "graveren" vært hensynsfull og lagt store, grønne presenninger under massene. Under presenningene er det heldigvis et bra lag snø, for under der igjen er det blomsterbed mange, mange forskjellige planter. Jeg regner med at plantene klarer seg, men ser virkelig fram til å få tingene på plass igjen. Småfuglene, stakkars, har ikke fått servering på "fuglerestauranten" de siste par ukene. Det er nemlig helt umulig å klatre over stein- og jordhaugene for å komme ned til matstasjonen.

Nå håper jeg det er like før de får lagt nye rør på plass og kan starte oppryddingen. For en jobb de får!

- Og så kom frøene fra Dansk Primula Klub.

Polstret konvolutt i posten på denne tiden betyr ofte frøsending. I går kom en deilig hvit og postret konvolutt fra Danmark. Inni den lå frøene fra DPK. Fram med frølisten for å sjekke hvilke frø som er i hver pose. Fikk selvsagt ikke alle prioriterte ønsker oppfylt, men det er uansett mye bra her.
Hadde egentlig tenkt å så en del denne helgen, men jeg ble nokså dårlig før helgen, og er ikke helt bra enda, så jeg venter trolig et par dager til.

Yes!! I dag kom frøene fra SRGC

I dag lå en lilen hvit, godt polstret konvolutt i postkassen. Frøene fra SRGC er ankommet. Det er alltid spennende å se hvilke frø jeg får tak i derfra. Jeg fikk selvsagt ikke alle førstevalgene mine, men det var mye bra i konvolutten denne gangen også:

Adonis brevistyla
Anemone narcissiflora
Campanula punctata red
Cremanthodium ellisii
Dianthus squarrosus
Gaillardia´'Burgundy Red'
Gentiana verna
Gentiana verna pontica
Lilium mackliniae
Paeonia anomala
Penstemon rupicola
Primula reidii williamsii
Primula secundiflora
Primula sieboldii mixed
Primula szechuanica

Til helgen blir det definitivt såing.

Lysene er tent - det går mot vår....

Solskinn og en plussgrad, ivrig fuglekvitter, fargestrålende primula på bordet ..... Hverken snødekt hage eller hardfrossen jord i potter og sekker utenfor huset klarer å jage vekk en gryende vårfølelse på dager som denne.

Har hatt en god plukke- og vannerunde i planterommet i dag.

Ser tydelig at plantene også begynner å bli utolmodige nå når de kjenner solen titte inn gjennom vinduet enkelte dager. Selv om temperaturen har vært fin og lav i rommet, pretter nye spirer fram over alt. Patricia Andrea, som står i vinduskarmen, har alt fått sin første blomsterklase. Forførende og optimistisk lyser den imot meg.

Det samme gjør de flotte røde bærene på Fuchsia procumbens. I fjor kom jeg aldri så langt at jeg sådde F. procumbens-frøene slik jeg hadde planlagt, men kanskje jeg sår noen av dem dette året.

Pelargoniene som jeg klippet nesten helt ned da jeg tok dem inn, har fått masse nye spirer. Det er herlig forfriskende å se, - og det får meg til å drømme om tette, flotte, blomsterrike planter til sommeren.

For at de nye spirene ikke skal blir altfor lange og bleke, har jeg i dag tent lysene i planterommet. Jeg starter med 5 timer lys pr. dag, så får jeg øke tiden litt etter hvert. Så lenge utetemperaturen ikke er for langt over null, klarer jeg å holde det ganske kjølig i planterommet.

Ser noen har spist av bladene på enkelte

pelargonier, så det er nok noen snutebiller som lusker omkring nattestid der nede. Får spandere noen Provadodrammer på dem så snart jeg har fått gjennomfuktet jordklumpene, så tenker jeg snutebillene takker for seg.

Jeg har to store, fine Geranium maderense som jeg har hatt i 3-4 år nå. Jeg har hatt dem i potter som jeg har tatt inn om vinteren. De blomstret første gang, litt forsiktig, i forfjor, og i fjor blomstret de ganske rikelig. Dette året skal de få ny, god jord og større potte, og blir det en fin sommer i tillegg, kan det forhåpentligvis bli enda flottere blomstring dette året.

Selv om dette er en ut-inn geranium, er den etter min mening vel verd å ha. Småplantene av G.maderense, som jeg sådde i fjor, har også overvintret fint i planterommet. De ender vel på plantemarkedet til hagelaget.

Jeg har igjen 4 av Camelliane som jeg sådde høsten 2006. (Resten er solgt/gitt bort.) De står fremdeles i potter og jeg tok dem for sikkerhets skyld inn i planterommet da den sterkeste kulden kom. Der står de med blanke, flotte blader og gleder seg nok til å få komme ut igjen.

Da skal de få nye, større potter og mer god jord, og da tror jeg nok de blir ordentlig store og fine i løpet av sommeren.

The Afterlife & An Irish Blessing

The Afterlife.

Fra en i utgangspunktet ukjent gavevenn på Origo-sonen "Operasjon julegave" fikk jeg en overraskelses-julegave som inneholdt et deilig mykt pledd, to par rosa hagehansker og to yndige blomsteroppheng.

I julen pyntet de to sistnevnte opp i stuen med en rød tulipan i hver. De var som to smykker der de hang i hver sitt lille vindu.

Som jeg vel har avslørt tidligere, er jeg litt fasinert av tulipaners "Afterlife". Dette gir seg bl.a. utslag i at jeg bare må ta bilde av dem før jeg kaster dem.

Jeg synes det ble et fint bilde av den døde tulipanen i blomsterglasset i det yndige opphenget, og jeg gav det umiddelbart tittelen "The Afterlife".

An Irish Blessing.
På en tur i Irland for noen år siden kom jeg over dette keramiske bildet.

Fordi jeg likte både teksten og det irske utseende, kjøpte jeg det.

Kom tilfeldigvis til å ta se på dette bildet i dag og tenkte at teksten i grunnen passer godt nå ved inngangen av et nytt år og en ny vår:

May the road rise to meet you

May the wind be always at your back

May the sun shine warm upon your face

and the rain fall soft upon your fields

And until we meet again

May God hold you in the hollow of his hand.

Med mann og kamera til Milde.

I dag pakket jeg mann og kamera i bilen og tok en tur i botanisk-/Japan-/fjellhagen på Milde. Dette var min første tur dit denne vinteren, og i det vakre vinterværet var det en fantastisk opplevelse å vandre rundt der. Det var eventyrlig vakkert, og jeg knipset i vilden sky. Selv om solen varmet litt så lenge vi gikk der den nådde oss, var det temmelig kaldt så snart vi beveget oss der solen ikke kom til. Jeg hadde tre mål med turen til Milde: 1) Å se hvordan det ser ut der i det vankre vinterværet vi har akkurat nå. 2) Å være ute i frisk luft. 3) Å fotografere hagene i vinterdakt.

Luften var skikkelig frisk og de gode motiven stod i kø alle veier. Jeg skulle så gjerne har vært der mye lenger og tatt mange flere bilder, men etter en times vandring og knipsing, begynte fingrene å bli temmelig umedgjørlige og det ble vanskelig å få tatt flere bilder. Det var ikke annet å gjøre enn å tusle tilbake til bilen, massere liv i fingrene igjen og kjøre hjemover.

Håper det blir like fint vær neste helg. Da tar jeg med meg fotoapparat, og forhåpentligvis får jeg også med meg min kjære mann, og drar jeg til Milde igjen. Tror jeg legger turen til arboretet da. Det er helt sikker minst like vakkert og like mange gode motiv der.

Nå er julen pakket ned.

Det er alltid koselig når julen nærmer seg og kjente og kjære juleting plukkes fram fra kassene på loftet. - Men jammen er det godt når juletreet er ute av stuen igjen og alt julekrimskrams er pakket ned og plassert tilbake på loftet. Og nå er den jobben heldivis unnagjort!
Buketten med røde tulipaner har stått lenge og vært til stor glede, men nå var tulipanenes dager talte.
For å vise at "age is beauty" tok jeg noen bilder av blomstene før jeg kastet dem.
Og når en kommer slik tett på, ser en
godt at "beauty can last for ever", også i tulipanenes verden.
Etter å ha lekt litt med et av bildene endte jeg opp med denne versjonen, som jeg også synes ble både vakker og spennende.

Ja, ja, så er julen altså slutt. Det var moro så lenge det varte, men nå er jeg i modus for frøsåing og vårdrømmer.