Mai-portretter

Det vakre og varme pinseværet fikk fart på hagen.  Plutselig er det frodig og fargerikt over alt. 

Den høyeste planten her heter Tellima grandiflora, planten med rosa bloster er Primula kisoana.

Tellimaen kom inn i hagen min ved en tilfeldighet.  Frøet hadde sneket seg opp i en pakket med Heuchera-frø.  Blomstene er svært unnseelige, - bare noen små frynser som først er lysegrønne. Etter hvert som blomstene blir "eldre", går grønnfargen over til lys rosa.  Bladene er vakre, men blomstene etter min smak er mer orginale enn vakre.

Primula kisoana har nydelig rosa blomster med et lysende gult øye i midten.  De overvintrer godt og  spirer gangske tidlig om våren.  Blomstringen starter nå i månedskiftet mai/juni. 

I sandbedet blomstrer Ranunculus parnassiifolius for første gang hos meg.  Søte hvite blomster og flotte mørkegrønne, skinnende blader.  Det er like spennende hver gang en ny plante som er framavlet fra frø blomstrer for første gang.

 Forskjellige varianter av Dodecatheon Gudeblomst blomstrer nå.   Synes dette er en svært så sjarmerende plante, og jeg har de siste årene sådd en del av disse.

Må ta med et bilde av Aquilegia 'Tower Dark Blue' også.  Den er en av mine favoritt-akeleier.

Når jeg først snakker om favorittplanter, må jeg ta med et bilde av Meconopsis 'Hensol Violet'.

Den er bare helt rå.

Inspirert av den vakre hvite "blonde-primulaen" jeg fikk hos Anne Lise Solli  i Molde for noen år siden, har jeg sådd en del forskjellige Primula sieboldii.  Denne med rosa blomster synes jeg ble riktig søt, så den vil jeg ta vare på i potte slik at jeg kan lage flere eksemplarer av den til neste år.

En annen Primula sieboldii jeg har sådd, blomstrer nå med hvite blomster med et lett skjær av rosa. Den er jo søt, den også, selv om heller ikke den har kronblad som er i nærheten av "Moldeblomsten".

Til slutt: Her er et bilde av årets blomstring på Primula sieboldii som jeg fikk i Molde. Har så langt ikke sett noen annen primula med slike flott "blondeblomster".

En liten tøffing

Vinteren og våren slåss om plassen i hagen.  Etter dager med fine, varme grader, kommer vinteren tilbake og legger et hvitt teppe over det hele.  Neste dag smelter vårsola alt det hvite og optimismen kommer tilbake.  Til kvelden kommer vinteren tilbake å kjøler hagen ned grad for grad inntil det stopper på 5 kalde grader.  Soldanellaen som står med blomsterknoppene klare til å folde ut frynseskjørtet sitt, biter frynsene sammen og krummer nakken.  De lar seg ikke knekke av vinterens krampetrekninger, men står der standhaftig og venter på at våren skal jage vinteren på flukt for godt, - i alle fall for en laaang stund.
Soldanellaen tar kanskje litt tid før den får skikkelig fotfeste, men når den først har funnet seg til rette et sted, er den riktig en liten tøffing.

Nå blomstrer den!

Se så stor jeg har blitt!
Den er ikke bare blitt mye større, nå har den fått vakre blomster også, corydalisen som tittet fram fra sitt vinterhjem under den flate stenen for bare 2 uker siden.  Corydalis solida 'Frodo' er navnet på denne lekre saken.

Våren er i anmarsj, det er en fryd å se hvordan spirer spretter opp av jorden og små bladknopper svulmer på greiner og kvister.  Jeg gjør stadig nye observasjoner i potter og bed.  Dagens "største" oppdagelse var to spirer av Trillium cuneatum som strekker seg opp av jorden i to potter.  Jeg har lenge ønsket meg Trillium i hagen, så nå håper jeg at jeg klarer å finne et sted der de vil trives, så de snart kan få komme ut av pottestadiet.

Og så ser jeg at de hvite primulene fra Molde kommer fint opp igjen i år også.  Foreløpig er det bare små spirer, men de får så utrolig vakre blomster! Primula sieboldi har ofte blondelignende kronblad, og akkurat disse eksemplarene som jeg fikk hos Anne Lise Solli i Molde har virkelig blonde-kronblad.

Ellers gleder jeg meg over blomstrende krokus, minipåskeliljer, Helleborus, rød lungeurt, vårkjærminne, iris, blåveis, - og japanpierisen står allerede med mengder av hvite blomster.

Det er ikke bare småmeconopsisene i "barnehagen" som spirer og vokser nå.  De fleste av de "voksne" meconopsisene rundtom i bedene, titter også fram.  Forhåpentligvis blir de enda større i år enn i fjor.

Den andre lyse Helleborusen blomstrer også nå.  Den er så lys og lekker.
Den har sådd seg selv både i fjor og året før, så er jeg heldig, kan jeg med årene få flere av dette slaget.

Titt titt, her kommer jeg

Nå titter de fram over alt.  Herlige små Corydalisspirer titter fram fra sitt gjemmested under en flat stein i sandbedet.  Titt titt, her kommer jeg...

En annen Corydalis har allerede begynt å "breie seg", den gikk aldri helt under jorden selv om vinteren var våt og kald.

Arum maculatum har forlengst foldet ut sitt første nye, skinnende blad.
Jeg kjenner ikke noe norsk navn på denne planten.

Den lille blå irisen i steinbedet er alltid tidlig ute, og nå står den i full blomst og stråler om kapp med lilla krokus.  Gule krokus har en tendens til å forsvinne etter et år eller to har hos meg. Det hvite varer heller ikke særlig lenge.  Vet ikke om andre opplever det samme, men slik er det i alle fall i hagen min.

Vårlyngen har også begynt å vise farger.  Rosa og hvite blomster lyser av frisk optimisme. Den tror også på våren, - våger den, så våger jeg også tro på våren selv om vi nyss hadde frost og snø.

Snøklokkene har selvsagt blomstret lenge allerede.  Nederst i hagen har også disse hvite små løkblomstene stått i fullt flor et par uker.

I barnehagen (isoporkassene) på terassen utenfor underetasjen titter småbarnae opp av jorden.  Den ene kassen er fylt med Meconopsis-barn som jeg sådde forrige vinter.  Inntil for en uke siden var det bare svart jord og små visne fjorårsblader i kassen. Når er det snart 20 små Meconopsis-topper som  strekker seg fram fra den svarte jorden, og det kommer flere dag for dag.

I kassen ved siden av står små grønne Kosakkveronica-topper på rekke og rad.
Små akeleie-barn vokser fram med fryd og gammen og og den ene primulaen etter den andre titter opp av pottene sine.  Et par har forresten stått med gule blomstre i lengre tid allerede.

I bedene står selvsagt kuleprimulaene med svulmende blomsterknopper nede i bladskuddene og et par Primula mollis i et annet bed har allerede fått fine, lodne blader.

Alle auriklene står nyfriserte i pottene sine og venter på videre, godt vårstell.  De ser litt medtatt ut etter et langt og tørt vinteropphold i ly for regn og snø, men med godt stell nå framover, blir de nok til fine, frodige planter igjen.  Gleder meg!

Vakker blomst i februar

Det spirer og spretter over alt i hagen. Snøklokkene står i full blomst.  Krokusene står med fargerike blomsterknopper. Akeleie, floks, liljer av ymse slag titter opp av jorden.  Fant til og med en fet, grønn åme under halvvissent gress.  Solen varmet, fuglene sang flittig og det duftet av vår.  To-tre timers herlig haging på siste lørdag i februar er ikke verst.
Helleborusene står med fine knopper, og denne ene er i full blomst.
Håper mogendagen blir like fin.

Siste tilskudd til orkidesamlingen min.

Jeg har ingen stor og mangfoldig orkidesamling, men jeg har i løpet av noen år opparbeidet meg en liten samling med forskjellige Phalaenopsis,  i alt 15 stykker.  Akkurat nå er det blomster på 10 av dem.  Alle er forskjellig i farge og mønster og de varierer også i blomsterstørrelse.

For vel en uke siden var jeg på "orkidemøte" hos Plantasjen. Tenkte jeg kanskje kunne få kunnskap og mot til å utvide samlingen med andre orkidetyper.  På møtet viste de fram flere inderlig vakre orkideer som jeg godt kunne tenke meg, men jeg har inntrykk av at de fleste av dem er litt for "kravstore" til at de passer inn hos meg.  Den eneste jeg følte meg noenlunde trygg på at ville passe for meg var Paphiopedilum.  Det er stor variasjon i blomsterfarge og -mønster hos disse plantene, og jeg synes de er skikkelig tøffe.
Nå er jeg altså den lykkelige eier av en blomstrende Paphiopedilum. Den er vakker og tøff i trynet.  Har en helt annen fargeskala enn Phalaenopsisene, og passer liksom ikke helt inn blant dem.  Den har derfor blitt stående litt for seg selv på kjøkkenet.  Fordelen med det er at jeg får glede meg over den hver gang jeg er
på kjøkkenet, både om morgenen før jeg går på jobben og om ettermiddagen etter at jeg kommer hjem.
Den ser litt ensom ut der den står alene på kjøkkenet, så det spørs om den kanskje må få selskap av en til...?

Starten på et nytt hageår.

Vi er midt i januar, men likevel gir det håp om vekst og vår når jeg titter rundt i hagen. 

Ved siden av kjellertrappen står en Helleborus med vakre blomsterknopper. 

Dette er en Helleborus jeg synes har spesielt vakre blomster, ganske lyse med mørkrosa sjatteringer på kronbladenebladene. Fikk ikke tatt frø fra den i fjor, men kanskje til sommeren.

En annen Helleborus med nydelige, helt lysegule blomster med rød stripe langs ytterkanten av kronbladene, tok jeg frø av i fjor.  De sådde jeg mens de var ferske, i fjor sommer, og nå har jeg en potte med en håndfull spirer fra den planten.
En annen ting er at jeg utpå sensommeren i fjor oppdaget fine småplanter av Helleborus rett nedenfor den med lysegule blomster, så jeg regner med at den har selvsådd seg også.  Småplantene står der fremdeles, og jeg skal passe godt på dem til de blir litt større og kan flyttes til et passende voksested.

 I en isoporkasse under terrassen står en primula veris 'Cabrillo' med grønne blader og vakre gule blomster. Jeg kjenner et streif av vårvarme selv om det ikke er mer enn 3-4 varmegrader ute. 

De fleste primulasmåplantene jeg har til overvintring i isosporkassene, har dukket under jorden, men noen få har fremdeles grønne blader, og denne har altså blomster også.  Herlig!

For en uke siden oppdaget jeg de første pottene med nye Helleborusspirer i kassen utenfor nordveggen.  Hvilken lykke!  De fleste spirene var fra frø jeg hadde plukket fra en Helleborus med dyprøde blomster, 3-4 potter som den på bildet.  En potte inneholdt en håndfull spirer fra Helleborusen med de lysegule blomstene.  De skal jeg nok passe ekstra godt på.  Blir spennende å se om noen av dem blir lik moren.  Det vet man jo aldri med slike foredlede Helleborus.