Mai-portretter

Det vakre og varme pinseværet fikk fart på hagen.  Plutselig er det frodig og fargerikt over alt. 

Den høyeste planten her heter Tellima grandiflora, planten med rosa bloster er Primula kisoana.

Tellimaen kom inn i hagen min ved en tilfeldighet.  Frøet hadde sneket seg opp i en pakket med Heuchera-frø.  Blomstene er svært unnseelige, - bare noen små frynser som først er lysegrønne. Etter hvert som blomstene blir "eldre", går grønnfargen over til lys rosa.  Bladene er vakre, men blomstene etter min smak er mer orginale enn vakre.

Primula kisoana har nydelig rosa blomster med et lysende gult øye i midten.  De overvintrer godt og  spirer gangske tidlig om våren.  Blomstringen starter nå i månedskiftet mai/juni. 

I sandbedet blomstrer Ranunculus parnassiifolius for første gang hos meg.  Søte hvite blomster og flotte mørkegrønne, skinnende blader.  Det er like spennende hver gang en ny plante som er framavlet fra frø blomstrer for første gang.

 Forskjellige varianter av Dodecatheon Gudeblomst blomstrer nå.   Synes dette er en svært så sjarmerende plante, og jeg har de siste årene sådd en del av disse.

Må ta med et bilde av Aquilegia 'Tower Dark Blue' også.  Den er en av mine favoritt-akeleier.

Når jeg først snakker om favorittplanter, må jeg ta med et bilde av Meconopsis 'Hensol Violet'.

Den er bare helt rå.

Inspirert av den vakre hvite "blonde-primulaen" jeg fikk hos Anne Lise Solli  i Molde for noen år siden, har jeg sådd en del forskjellige Primula sieboldii.  Denne med rosa blomster synes jeg ble riktig søt, så den vil jeg ta vare på i potte slik at jeg kan lage flere eksemplarer av den til neste år.

En annen Primula sieboldii jeg har sådd, blomstrer nå med hvite blomster med et lett skjær av rosa. Den er jo søt, den også, selv om heller ikke den har kronblad som er i nærheten av "Moldeblomsten".

Til slutt: Her er et bilde av årets blomstring på Primula sieboldii som jeg fikk i Molde. Har så langt ikke sett noen annen primula med slike flott "blondeblomster".

En liten tøffing

Vinteren og våren slåss om plassen i hagen.  Etter dager med fine, varme grader, kommer vinteren tilbake og legger et hvitt teppe over det hele.  Neste dag smelter vårsola alt det hvite og optimismen kommer tilbake.  Til kvelden kommer vinteren tilbake å kjøler hagen ned grad for grad inntil det stopper på 5 kalde grader.  Soldanellaen som står med blomsterknoppene klare til å folde ut frynseskjørtet sitt, biter frynsene sammen og krummer nakken.  De lar seg ikke knekke av vinterens krampetrekninger, men står der standhaftig og venter på at våren skal jage vinteren på flukt for godt, - i alle fall for en laaang stund.
Soldanellaen tar kanskje litt tid før den får skikkelig fotfeste, men når den først har funnet seg til rette et sted, er den riktig en liten tøffing.

Nå blomstrer den!

Se så stor jeg har blitt!
Den er ikke bare blitt mye større, nå har den fått vakre blomster også, corydalisen som tittet fram fra sitt vinterhjem under den flate stenen for bare 2 uker siden.  Corydalis solida 'Frodo' er navnet på denne lekre saken.

Våren er i anmarsj, det er en fryd å se hvordan spirer spretter opp av jorden og små bladknopper svulmer på greiner og kvister.  Jeg gjør stadig nye observasjoner i potter og bed.  Dagens "største" oppdagelse var to spirer av Trillium cuneatum som strekker seg opp av jorden i to potter.  Jeg har lenge ønsket meg Trillium i hagen, så nå håper jeg at jeg klarer å finne et sted der de vil trives, så de snart kan få komme ut av pottestadiet.

Og så ser jeg at de hvite primulene fra Molde kommer fint opp igjen i år også.  Foreløpig er det bare små spirer, men de får så utrolig vakre blomster! Primula sieboldi har ofte blondelignende kronblad, og akkurat disse eksemplarene som jeg fikk hos Anne Lise Solli i Molde har virkelig blonde-kronblad.

Ellers gleder jeg meg over blomstrende krokus, minipåskeliljer, Helleborus, rød lungeurt, vårkjærminne, iris, blåveis, - og japanpierisen står allerede med mengder av hvite blomster.

Det er ikke bare småmeconopsisene i "barnehagen" som spirer og vokser nå.  De fleste av de "voksne" meconopsisene rundtom i bedene, titter også fram.  Forhåpentligvis blir de enda større i år enn i fjor.

Den andre lyse Helleborusen blomstrer også nå.  Den er så lys og lekker.
Den har sådd seg selv både i fjor og året før, så er jeg heldig, kan jeg med årene få flere av dette slaget.

Titt titt, her kommer jeg

Nå titter de fram over alt.  Herlige små Corydalisspirer titter fram fra sitt gjemmested under en flat stein i sandbedet.  Titt titt, her kommer jeg...

En annen Corydalis har allerede begynt å "breie seg", den gikk aldri helt under jorden selv om vinteren var våt og kald.

Arum maculatum har forlengst foldet ut sitt første nye, skinnende blad.
Jeg kjenner ikke noe norsk navn på denne planten.

Den lille blå irisen i steinbedet er alltid tidlig ute, og nå står den i full blomst og stråler om kapp med lilla krokus.  Gule krokus har en tendens til å forsvinne etter et år eller to har hos meg. Det hvite varer heller ikke særlig lenge.  Vet ikke om andre opplever det samme, men slik er det i alle fall i hagen min.

Vårlyngen har også begynt å vise farger.  Rosa og hvite blomster lyser av frisk optimisme. Den tror også på våren, - våger den, så våger jeg også tro på våren selv om vi nyss hadde frost og snø.

Snøklokkene har selvsagt blomstret lenge allerede.  Nederst i hagen har også disse hvite små løkblomstene stått i fullt flor et par uker.

I barnehagen (isoporkassene) på terassen utenfor underetasjen titter småbarnae opp av jorden.  Den ene kassen er fylt med Meconopsis-barn som jeg sådde forrige vinter.  Inntil for en uke siden var det bare svart jord og små visne fjorårsblader i kassen. Når er det snart 20 små Meconopsis-topper som  strekker seg fram fra den svarte jorden, og det kommer flere dag for dag.

I kassen ved siden av står små grønne Kosakkveronica-topper på rekke og rad.
Små akeleie-barn vokser fram med fryd og gammen og og den ene primulaen etter den andre titter opp av pottene sine.  Et par har forresten stått med gule blomstre i lengre tid allerede.

I bedene står selvsagt kuleprimulaene med svulmende blomsterknopper nede i bladskuddene og et par Primula mollis i et annet bed har allerede fått fine, lodne blader.

Alle auriklene står nyfriserte i pottene sine og venter på videre, godt vårstell.  De ser litt medtatt ut etter et langt og tørt vinteropphold i ly for regn og snø, men med godt stell nå framover, blir de nok til fine, frodige planter igjen.  Gleder meg!

Vakker blomst i februar

Det spirer og spretter over alt i hagen. Snøklokkene står i full blomst.  Krokusene står med fargerike blomsterknopper. Akeleie, floks, liljer av ymse slag titter opp av jorden.  Fant til og med en fet, grønn åme under halvvissent gress.  Solen varmet, fuglene sang flittig og det duftet av vår.  To-tre timers herlig haging på siste lørdag i februar er ikke verst.
Helleborusene står med fine knopper, og denne ene er i full blomst.
Håper mogendagen blir like fin.

Siste tilskudd til orkidesamlingen min.

Jeg har ingen stor og mangfoldig orkidesamling, men jeg har i løpet av noen år opparbeidet meg en liten samling med forskjellige Phalaenopsis,  i alt 15 stykker.  Akkurat nå er det blomster på 10 av dem.  Alle er forskjellig i farge og mønster og de varierer også i blomsterstørrelse.

For vel en uke siden var jeg på "orkidemøte" hos Plantasjen. Tenkte jeg kanskje kunne få kunnskap og mot til å utvide samlingen med andre orkidetyper.  På møtet viste de fram flere inderlig vakre orkideer som jeg godt kunne tenke meg, men jeg har inntrykk av at de fleste av dem er litt for "kravstore" til at de passer inn hos meg.  Den eneste jeg følte meg noenlunde trygg på at ville passe for meg var Paphiopedilum.  Det er stor variasjon i blomsterfarge og -mønster hos disse plantene, og jeg synes de er skikkelig tøffe.
Nå er jeg altså den lykkelige eier av en blomstrende Paphiopedilum. Den er vakker og tøff i trynet.  Har en helt annen fargeskala enn Phalaenopsisene, og passer liksom ikke helt inn blant dem.  Den har derfor blitt stående litt for seg selv på kjøkkenet.  Fordelen med det er at jeg får glede meg over den hver gang jeg er
på kjøkkenet, både om morgenen før jeg går på jobben og om ettermiddagen etter at jeg kommer hjem.
Den ser litt ensom ut der den står alene på kjøkkenet, så det spørs om den kanskje må få selskap av en til...?

Starten på et nytt hageår.

Vi er midt i januar, men likevel gir det håp om vekst og vår når jeg titter rundt i hagen. 

Ved siden av kjellertrappen står en Helleborus med vakre blomsterknopper. 

Dette er en Helleborus jeg synes har spesielt vakre blomster, ganske lyse med mørkrosa sjatteringer på kronbladenebladene. Fikk ikke tatt frø fra den i fjor, men kanskje til sommeren.

En annen Helleborus med nydelige, helt lysegule blomster med rød stripe langs ytterkanten av kronbladene, tok jeg frø av i fjor.  De sådde jeg mens de var ferske, i fjor sommer, og nå har jeg en potte med en håndfull spirer fra den planten.
En annen ting er at jeg utpå sensommeren i fjor oppdaget fine småplanter av Helleborus rett nedenfor den med lysegule blomster, så jeg regner med at den har selvsådd seg også.  Småplantene står der fremdeles, og jeg skal passe godt på dem til de blir litt større og kan flyttes til et passende voksested.

 I en isoporkasse under terrassen står en primula veris 'Cabrillo' med grønne blader og vakre gule blomster. Jeg kjenner et streif av vårvarme selv om det ikke er mer enn 3-4 varmegrader ute. 

De fleste primulasmåplantene jeg har til overvintring i isosporkassene, har dukket under jorden, men noen få har fremdeles grønne blader, og denne har altså blomster også.  Herlig!

For en uke siden oppdaget jeg de første pottene med nye Helleborusspirer i kassen utenfor nordveggen.  Hvilken lykke!  De fleste spirene var fra frø jeg hadde plukket fra en Helleborus med dyprøde blomster, 3-4 potter som den på bildet.  En potte inneholdt en håndfull spirer fra Helleborusen med de lysegule blomstene.  De skal jeg nok passe ekstra godt på.  Blir spennende å se om noen av dem blir lik moren.  Det vet man jo aldri med slike foredlede Helleborus.

Hersens drivhus!

Kjøpte for noen uker siden et lite, akkurat passe stort for meg, flatpakket drivhus hos Plantasjen.
I dag var endelig dagen kommet da jeg med hjelp fra husbonden skulle starte monteringen.  Regnet med at vi sikkert ville bruke hele dagen på å sette det sammen, og startet med godt pågangsmot.  Først satte vi sammen rammen. Det gikk i grunnen ganske greitt.  Så sa bruksanvisningen av vi skulle starte med bakveggen, - og vi startet med bakveggen.  - Og vi jobbet med bakveggen, - fikk store deler av den sammen - skulle sette mer sammen.... - og laget sprik i det vi hadde fått sammen.... - og fikk ikke platen skikkelig inn i sporet ...  Vår gode nabo kom over for å hjelpe å holde litt et øyeblikk.... To timer senere ....  - vår gode nabo er fremdeles her .. - det samme er en av sønnene hans, - en voksen kar som er flink med "flate pakker".  ... Likevel... - av en eller annen grunn er det alltid noe som spriker der det ikke skal sprike.  .. Noe som ikke stemmer helt der det skal stemme ... ... ... ...
Nå ligger veggen der, nesten ferdig, men noe stemmer ikke helt. Jeg angrer på hele drivhuskjøpet.  Blir kvalm når jeg tenker på alt arbeidet og all tiden vi har brukt hittil, og vi er enda ikke ferdig med første veggen.  I morgen skal jeg en tur på Plantasjen i håp om at drivhuset (make til mitt) som var montert der da jeg kjøpte mitt, fremdeles står der slik at jeg kan titte på en del detaljer og forhåpentligvis få noe lyse ideer.  Vår superkjekke nabo har heldigvis sagt at han hjelper til videre.  Det er jeg selvsagt svært glad for, men samtidig kjenner jeg meg ille til mote ved tanken på at han skal måtte bruke så mye av tiden sin for at jeg skal få opp drivhuset. Ja, jeg sier måtte, for uten hans hjelp, har jeg/vi ikke håp om å få det opp.
Hadde jeg visst hva jeg gikk til da jeg kjøpte drivhuset, hadde det definitivt ikke blitt kjøpt.

Langfredag og pottevask.

En strålende langfredag!  Solskinn, 20 varmegrader, fuglesang og sommerfugler.  Mange drar opp til snøen på slike påskedager, men det kunne ikke falle meg inn.  Nei, jeg har storkost meg hjemme.  Vasket store og små plastpotter og annet "plantepø" i mange timer.  Vårrengjøring og super pottetørk.  Savnet nok den store lille vaskeassistenten min, men hun er på en annen kant av landet, så jeg måtte gjøre jobben selv denne gangen.

 Fikk tatt bilder av to nye aurikler i dag.  Dette er nr. 20. Den er ganske mørk i fargen og har en blanding av enkle og halvfylte blomster.

 Dette er aurikkel nr. 34 som også blomstrer nå.

Nede i hagen oppdaget jeg at Primula sinopurpurea hadde startet blomstringen.  Den ser ut til å trives godt der jeg plantet den i fjor.

Påskehage

"Hagepåsken" har startet fint med deilig vårvær. Jeg nyter dagen i hagen, og får gjort en masse.  I dag har jeg byttet jord på alle fuksiaene og hengt dem ut på nordveggen.  Der kan de venne seg til utelivet uten å blir solbrent.
Jeg har fått alle dahliaknollene i jorden; - de er satt til "forkultur" i to store isoporkasser.
 "Sy-Anna" og de andre begoniaene har også kommet i jord, og står til "forkultur" i potter utendørs.

Camelliaene som har stått i store potter i planterommet i vinter, har jeg nå midlertidig flyttet til et skyggefullt sted utendørs.  Regner med at de trenger en forsiktig overgang til utelivet.

Rundtom i bedene er det mye som blomstrer.  Et par Soldanella alpina som har stått i sandbedet i vinter, blomstrer nå nydelig. Jeg så denne første gang i boka "Smågodt" av Magnar Aspaker. Den er en av de søteste plantene jeg vet om.  Jeg fikk tak i frø og sådde den for et par år siden, og tenk, nå står den og blomstrer helt nydelig i min egen hage.  Jeg er ute og titter på den hver eneste dag.

En annen plante som blomstrer i sandbedet, er Corydalis solida 'Frodo'.  Den kommer fra knoller jeg fikk hos Marit F. og har også hatt sin første vinter i bedet.  Nå står den der sunn og frisk i blomstrende lykke. En lykke som jeg tar del i hver gang jeg titter på den, og det gjør jeg minst en gang hver dag.

 Auriklene står fulle av blomsterknopper, og flere blomstrer allerede.  En av de som har startet blomstringen, er denne gule.  Den har fått nr. 21.  For at jeg skal kunne identifisere plantene videre når jeg deler dem, gir jeg hver "morplante" et nummer og tar bilde av blomsten når den blomstrer første gang. Denne heter altså nr. 21.
Jeg venter spent på første blomstringen på enda 10-12 planter. 

Ser at det er gode værutsikter for morgendagen også, så alt ligger godt til rette for nok en fin påskehagedag.

Det går mot kos og kaos nok en gang.

Endelig! Denne helgen fikk jeg resten av vårløkene i jorden. Iris, krokus, tulipaner, liljer og trillium er plantet i høye firkantpotter. Foreløpig står de inne i uoppvarmet planterom. Når telen er borte, tenker jeg meg å plante dem ut i bed og store potter.

Ut på sommeren i fjor bestemte jeg meg egentlig for at jeg (nesten) ikke skulle så noe denne vinteren. Det går jo ikke an å avstå helt fra frøsåing. Som det fremgår av sålisten min er jeg nå godt i gang med en ny så-sesong og alt tyder på at det etter hvert blir sådd minst like mye som i fjor. Frøsendingene fra STA og SRGC er ikke ankommet enda, så her kommer mer.
Kjenner jeg meg selv rett, så blir det nok rikelig med både kos og kaos i Ramshagen dette året også.

Liten knopp skaper stor glede.

I dag våknet jeg til intens fuglesang utenfor vinduene. Herlig å stå opp på slik en dag. Det er snøfritt i hagen, men fremdeles en del tele i jorda. I plastpottene med plantebarna fra i fjor er jorda tint opp, og et raskt overblikk viser at det fremdeles er liv i de fleste pottene. Jeg vet at vinteren ikke er mer enn halvferdig ennå, men har de små plantene klart seg til nå, regner jeg med at de klarer resten av vinteren også. I pottene som har stått ute, men godt i ly for regnvær og snø, står fine, grønne meconopsis og prim

ula på rekke og rad i plastpottene sine.

I grusbedet under vrihasselen står soldanellaen frisk og grønn, lewisia og calceolaria biflora står også med friske grønne blad. Andre

steder titter rutelilje-, perleblomst- og krokusspirer nysgjerrig opp gjennom jorda.

Et par Buddleja stå med små grønne blader oppover greinene. Tror de bladene har vært der hele vinteren. Går ut fra at det betyr at telen ikke har tatt knekken på dem.

En corydalis petrophila som har overvintret i potte under tak utendørs, står med masse grønne blader.

Alt i alt var det mange små store gleder i dag.

Jeg gikk ut for å sjekke tilstanden i hagen, og kom inn igjen vel to timer seinere med skitne hender og jord under neglene. En herlig januardag.

Det går mot jul.

Jeg har laget årets første advent-, og juledekorasjoner. Veldig tidlig for meg å være, men jeg måtte lage dem allerede nå fordi jeg var en av dem som hadde lovet å vise noen pynteidéer til hagelagets førjulsmøte.

På forhånd hadde jeg tittet litt i et par blomsterbutikker og plukket opp idéen til den høye vasen med eføy og rød pynt i en av disse.

Vasen er bl.a. fylt med røde kuler og glitter. Eføyplanten er tatt ut av potten og puttet i en liten plastpose før jeg plasserte den i vasen.

Amaryllisen har fått selskap av røde kvister av sibirkornell og en rød julekule.

I skoskapet i kjelleren hadde jeg et par barnestøvler som ikke var i bruk lenger. Disse sprayet jeg med gullspray. Hjertekransen kjøpte jeg på Plantasjen og frisket den litt opp med greiner av rød sibirkornell. Rosene står i et glass med vann oppi den ene støvelen.

Jeg må nok fornye rosene en gang eller to før jul, og jeg har en ny amaryllis "på gang" som jeg regner med vil stå i blomst til jul. Slik regner jeg med å få dekorasjonene til å vare lenge nok.

"Eg lyt finna på noko gale"

Da jeg gikk av som leder av vårt lokale hagelag mandag kveld, overrasket min kjære hagevenn, Elly Prestegård, meg med en vakker tale og et strålende vakkert bilde av "Høstens Gudinne".
Elly er billedkunstner og bildet tok hun for et par år siden i sin egen hage etter at hun først hadde skapt gudinnen ikledd blomster og høstløv i vidunderlige farger.

Tenkt, nå har jeg mitt eget eksemplar av det flotte bildet som jeg egentlig har ønskt meg helt fra første gang jeg så det.
Jeg ble både overrasket og inderlig glad da jeg fikk bildet, og jeg fryder meg hver gang jeg ser min kjære høstgudinne.

Jeg har virkelig litt av den følelsen jeg tror Olav H. Hauge skriver om i diktet

"Eg lyt finna på noko gale"
Gleda vart for stor,
kjelen held på og syd yver,
eine vektarmen peikar til himmels!
Eg lyt finna på noko gale,
slå kaldt vatn på kjelen,
hengja ein stein på vekti,
hogga den største furua eg har.

Jeg er så glad, så glad! Takk, kjære Elly!

September i Ramshagen

Det første sløret av høst er i ferd med å legge seg over hagen. På gråværsdager føles det høstlig, men når skydekket åpner seg og solen skinner, kan jeg kjenne og se at sommeren bare såvidt har rukket å gjemme seg under høstsløret. Det er fremdeles mye som blomstrer, og det er deilig å vandre i hagen innimellom regnbygene. Sist helg tok jeg kamera med meg på en liten hagevandring. Sibirkornellen har fått nydelige røde blader og greiner. Høstormedruen har nettopp startet blomstringen. De lange, mørke blomsterstrødde stilkene lyser skikkelig opp i hagen. De er staselige på avstand og hver lille blomst langs stilken er et lekkert, yndig lite smykke.Høstfloksen har blomstret en stund og er over sin første ungdom. De mørke bladene til høstormedruen fremhever den gule solhattens intense fargestråler. Stien opp fra nederste del av hagen er omkranset av bl.a. rosa og hvit blomstrende lyng, knall røde blomster på fuksiahekken, oktoberbergknapp med grønnrosa blomsterknopper.Foran huset blomstrer georginene for fullt, og prydgresset står med høye, vakre blomsteraks. En av de vinterherdige fuksiaene jeg har fått fra Inger Mari har vokst seg kjempeflott i løpet av sommeren og blomstrer for fullt. De store, lodne salviebladene er også vakre å se på. Forhåpentligvis klarer jeg å overvintre disse slik at de kan blomstre neste sommer.Disse flotte røde Rudbeckia 'Cherry Brandy' sådde jeg for første gang i fjor. De blir ganske sikkert et årvisst innslag i høsthagen min. Jeg regner dem som ettårige, og sår nye hvert år, men opplevde også at noen overlevde sist vinter og kom flott igjen dette året.Dette røde prydgresset husker jeg ikke navnet på nå. Det overvintret i potten ute og har fått en praktfull farge denne sommeren. Tricyrtis hirta blomstrer noe seinere i år enn tidligere år, men den er like vakker som alltid, og ganske spesiell.

Høstanemonene står også store og flotte nå. Det er en vakker høstblomst.Blodbegerne har blitt ordentlig store i år. Inni blomstersøylen til høyre for den hvite stolpen skjuler det seg et pilestativ som jeg laget på pileflettekurset i vår.Oppetter terrassesøylen vokser også blodbeger. Her deler den plass med en blåblomstrende Aconitum hemsleyanum. De kler hverandre godt.Geranium 'Rosemoor' har startet en aldri så liten høstblomstring. Jeg klippet den ned etter første blomstringen og nå kommer den altså med litt nye blomster.Jeg er sååå fornøyd med hvordan vrihasselen tar seg ut nå etter at jeg renset bort alle de nederste smågreinene. Og dette er min lille kjøkkenhage. En firkantet, svart murerbalje med plukksalat og dill. - Ja, og så har jeg ruccolasalat i en annen murerbalje. I pottene er noen av krydderurtene mine. - Og så er det "min manns" røde begonia i den andre murerbaljen. Denne Fuchsia magellanica 'Versicolor' frøs helt ned til jorden sist vinter, men den har i løpet av sommer vokst seg stor, fyldig og fin. Den blomstrer fint nå og kommer nok til å fortsette med det helt til frosten kommer.

Nordveggen av huset er stort sett fylt med fuksia. Blomstringen kom seint i gang i år, men nå blomstrer det fint. I de grønne brettene står potter med delte aurikler. Det begynner å bli en del fine/interessante nå etter hvert, og det er virkelig en nytelse å se blomstringen hver sommer.

Den fine, mørkegule Begoniaen 'Sy-Anna' har også fått sin plass på "fuksia-veggen".Jeg avslutter den septemberturen med fuksiaen 'Marinka' sine skjønne røde blomster. Det enkle kan mange ganger være det vakreste.